Fane for Maren Selanger

For en del år tilbake kjøpte jeg en stor pose garn til vev på Fretex. Det var Solberg garn i store mengder, noen skytler og annet vev utstyr, en riktig skatt. Siden har jeg brukt av materialet i mange arbeider og hele tiden holdt det samlet. En dag oppdaget jeg den tidligere eierens navn skrevet med blå tusj på en holder for hovler: Maren Selanger.

Maren Selanger arbeidet på sentralbordet i Harstad og sørget for at viktig informasjon kom frem til da tyskerne invaderte Norge. Maren visste at hun utsatte seg for livsfare ved å si ja til oppdraget. Knutepunkter for kommunikasjon er det første som blir forsøkt ødelagt i krig, men Maren Selanger satt sammen med to andre kvinner på sin post og kom til alt hell uskadet fra bombetoktene. Etter krigen fikk Maren medalje for sin innsats.

Maren Selanger var svært dyktig med håndarbeid, og etter hennes død kom flere av hennes broderier i Sør-Troms museums samlinger. Hun vevde også, matter og andre fine arbeider, som er i familiens eie og i bruk fremdeles.  Maren Selanger var modig, varm, nøysom, genuint opptatt av håndarbeid og gjenbruk.

Jeg synes hun fortjener en fane.

  (Informasjon hentet fra wikipedia, digitalt museum og Marens Selangers famile)

Arbeidet består av tråder i bomull og lin, sydd sammen for hånd i et rutemønster og siden forsterket med flere sømmer på kryss og tvers. Det er ikke andre forsterkninger i arbeidet.

Ringene er vidjespenninger. Vidjene er laget av tynne bjørkestammer som er tvinnet til vidjer og til slutt formet til en lås. Teknikken gjør, det i utgangspunktet svake materialet, svært sterkt. Vidjer ble før plasten overtok brukt til alt, som til enkle låser, skibindinger og tømmerfløting. Vidje er et utmerket bilde på oppfinnsomhet og nøysomhet. Bruken av vidje er geografisk begrenset til Norge og enkelte deler av Sverige.