«Kvinnehelse Tour 2023» er en rant, et manifest, et oppgitt brøl. Mitt eget møte med menopausen gjorde at jeg oppdaget hvor underkommunisert kvinnehelse er. Jeg begynte å snakke med andre kvinner om deres opplevelser og dette prosjektet er basert på disse samtalene

Det tar gjennomsnittlig 7 år å diagnostisere endometriose, en sykdom som ofte fører til invalidiserende smerter og tap av livskvalitet. Kvinner har et kortere urinrør og får flere urinveisinfeksjoner, etter overgangsalderen blir dette verre. 1 av 7 beboere på eldrehjem dør av urinveisinfeksjon. Menoragi, er store menstruasjonsblødninger og rammer 15-20 % av kvinner i fertil alder, og for kvinner i pre-menopausen er dette en vanlig plage. Menoragi fører til blodmangel og innskrenker sosialt liv. Kvinner er langt mer utsatt for immunforsvar sykdommer, 90 % av de som er rammet av sykdommen Lupus er kvinner. Jeg kan fortsette i en evighet. Det forskes langt mindre på sykdommer som rammer kvinner. Når det kommer til sykdommer som rammer begge kjønn, tar forskningen i stor grad utgangspunkt i mannens fysiologi. Dette medfører at kvinner får flere bivirkninger av medisiner.

 «I bunnen på prestisjehierarkiet finnes de eldre kvinnene. De som har mange konkurrerende diagnoser, og bruker flere medisiner. Disse er ofte omgitt av lavt utdannet helsepersonale og lavteknologiske redskaper, som krykker, vaskeklut og såpe» hentet fra en kronikk skrevet av norske sanitetskvinner forening (2022)

Prosjektet har mange forgreininger og underordner seg ikke et bestemt kunstutrykk, men farer hvileløst mellom performance, skulptur og fotografi, men hele tiden med utgangspunkt i tekstil som materiale. Estetikken hentet fra MC, metal og punk- miljøet, i en salig blanding ingen purister vil sette pris på, men mange vil kjenne igjen.